TURNUSARBEID: - Bør arbeide med sola

Det er ikke bare den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen. Det har også fordelingen av den, skriver partner og daglig leder Svein Arne Thrana i Thrana HR.

Svein Arne Thrana  er partner og fagsjef i Thrana HR, og har jobbet utelukkende med turnus og arbeidstid siden 1984.

Svein Arne Thrana er partner og fagsjef i Thrana HR, og har jobbet utelukkende med turnus og arbeidstid siden 1984.

Antall sysselsatte i det norske samfunnet økte fra 2,1 millioner i 1996 til 2,6 millioner i 2013. 1,9 millioner jobber i full stilling, mens 700 000 jobber deltid. Av de deltidsansatte er rundt 500 000 kvinner.

Av den totale arbeidsstokken jobber cirka 70 prosent dagtid, det vil si mellom kl. 07.00 og 17.00 mandag til fredag. 30 prosent jobber ulike skift- og turnusordninger. Imidlertid er det også en del ansatte som regelmessig arbeider kveld og natt, eller som regelmessig jobber lørdager og søndager.

Tall fra arbeidskraftundersøkelsen 2010 viser at 775 000 personer arbeidet utenom ordinær arbeidstid. Under halvparten av dem som jobber ulike arbeidstidsordninger jobber søn- og helgedager.


Fordeling av heltid/deltid i Norge per 2013

2,6 millioner nordmenn i arbeid per 2013. Grafen viser fordeling av heltids- og deltidsansatte.

Fordeling av arbeidstidsordninger

70 prosent av befolkningen jobber dagtid, mens resten jobber såkalte skift- eller turnusordninger.

Å arbeide i skift- og turnusordninger påvirker oss fysisk, psykisk og sosialt, og innebærer en risiko både for sikkerhet, sosialt liv og søvnkvalitet. Men først og fremst utgjør det en risiko for å utvikle sykdom.

Flest deltidsansatte i helse og sosial

Helse og sosial teller over en halv million arbeidstakere. Cirka 45 prosent, eller 230 000 av disse jobber deltid. Dette er nesten halvparten av alle deltidsansatte kvinner i det norske samfunnet. De fleste er ansatt i kommunene, og yter pleie- og omsorgstjenester.

Heltid og deltid i helse og omsorg

Helse og sosial teller over en halv million arbeidstakere. Cirka 45 prosent, eller 230 000, av disse jobber deltid. Dette er nesten halvparten av alle deltidsansatte kvinner i det norske samfunnet.

En annen stor gruppe er ansatt i helseforetakene, der de fleste jobber ved sykehusene. Andelen deltidsansatte er betydelig større i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene enn i helseforetakene. Ifølge 2013-tall fra PAI-registeret yter tre fjerdedeler av kommunene pleie- og omsorgstjenester med en stab der mellom 70 og 95 prosent av de ansatte jobber deltid.

Kun to kommuner i Norge driver sine pleie- og omsorgstjenester med en så lav deltidsandel som 45 prosent.

Hensynet til helse

Hensynet til arbeidstakernes helse er en hovedårsak til at det er lovbestemmelser som regulerer arbeidstiden. Lengden på arbeidsøktene, lengden på hvileperiodene, arbeidets fordeling over tid, arbeidets plassering og dets innhold er alt forhold som påvirker arbeidstakernes helse.

Trenger elleve timer hvile

Mennesket trenger hvile, det vil si søvn og roligere perioder, hvert døgn. Vi har i gjennomsnitt behov for omkring åtte timer søvn i perioden mellom kl. 22.00 og 08.00. Forskning viser at vi trenger om lag elleve timer hvile i døgnet, for å bygge oss opp igjen etter en arbeidsøkt. Med dette som utgangspunkt bør arbeidstidsordninger inneholde perioder for normal hvile og søvn i løpet av døgnet på minst elleve timer, hvis ikke ordningen skal være helsemessig belastende over tid.

Arbeidstaker skal ha minst elleve timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.
— Aml. § 10-8 (1)

Flere dager belaster

Forskning viser også at det ikke bare er den totale mengden arbeid og fritid som har betydning for helsen, men også fordelingen av den. Det er mer belastende å jobbe flere lange dager etter hverandre, eller mange nattskift etter hverandre, for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning.

Dette er også understreket i fortalen til EU-direktivet om arbeidstid, hvor det uttales: «Helsemessige hensyn tilsier for eksempel at nattarbeid bør unngås i størst mulig grad.»

Undersøkelser viser at arbeid i søvntiden på natten vil forstyrre de aller fleste alvorlig. Nattarbeid er helsebelastende og gir økt forekomst av hjerte- og karsykdommer, økte plager fra mage- og tarmsystemet, økt forekomst av psykiske plager, samt i gitte arbeidssituasjoner betydelig økt ulykkesrisiko. Skift som er lagt opp til at arbeidstakerne skal arbeide med sola, det vil si morgen, ettermiddag og natt, er mindre belastende enn en skiftordning mot sola.

Risikoen for å utvikle sykdom

Magnar Kleiven påpeker i boka «Tåler vi turnus?», utgitt av NSF i 2006, at nattarbeid gjør noe med mennesker. Når turnusarbeidere jobber til ulike tider på døgnet, kommer man i utakt med denne rytmen. Det skaper problemer for kroppen, og turnusarbeid gir risiko for å utvikle sykdom. Deretter har det innvirkning på familieliv og annet sosialt liv, på sikkerhet, og på søvn.

Undersøkelsen bekreftet denne anbefalingen, fordi roterende tre skift mot klokken avdekker et økt behov for hvile, og en generelt dårligere helse. Videre ble det funnet en sammenheng mellom skifttyper som roterte med klokken, og færre konflikter mellom arbeid og familie, og dessuten bedre søvnkvalitet.

Konklusjonen må være at det eksisterer svært få argumenter for å lage en skiftplan som går mot sola. Mange undersøkelser har altså bekreftet det vi kunne anta, nemlig at turnusarbeid påvirker søvnkvalitet og søvnmengde, spesielt i forbindelse med nattskift.

Gode turnusplaner

Å lage gode turnusplaner er alltid et kompromiss mellom det de ansatte trives med, og hva som kan bli konsekvenser på langt sikt. Uansett tror jeg at en turnusplan som mennesker mistrives med, er en dårlig plan – uansett hvor mange hensyn man har tatt for å forebygge sykdom, og øke sikkerheten. Aller viktigst er det å lage en turnusplan som reduserer risikoen mest mulig. Så enkelt, og så vanskelig.

Arbeidsmiljøloven

Vi fikk store endringer i arbeidsmiljøloven i januar 2006. En sentral avveining er hvordan loven best mulig kan ivareta både arbeidstakernes, virksomhetenes og samfunnets behov. Arbeidslivslovutvalget understreker at reguleringene i arbeidslivet må bygge på, og avveie, mange hensyn og interesser. For det første er det hensynet til arbeidstakernes trygghet, helse og velferd. For det andre arbeidslivets og samfunnets interesse i å forebygge helseskader hos arbeidstakere og tredjeperson, og å sikre at yrkesdeltakelse kan kombineres med fødsler, omsorgsoppgaver, og et aktivt liv privat og som samfunnsborger. For det tredje er det hensynet til verdiskaping, som også er nødvendig av vesentlige grunner, som for å skape et materielt grunnlag for velferdsordninger. Arbeidslivslovutvalget pekte på at hensynene kan tenkes å komme i konflikt med hverandre.

Arbeidslivslovutvalget (NOU 2004 nr. 5) gjennomgikk arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser med sikte på å utvide mulighetene for den enkelte til å tilpasse arbeidstiden, slik det passer deres livssituasjon best, samtidig som virksomhetenes behov ivaretas. Utvalget skulle legge stor vekt på forenkling og tydeliggjøring av reglene, men har etter min mening ikke lykkes med det.
— Svein Arne Thrana

De enkelte rammer og vilkår for arbeidstidens lengde og plassering skal vurderes med sikte på å oppnå mer fleksibilitet både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene.

Unngå farer, fremme velferd

I forbindelse med reguleringen av arbeidstid minner utvalget om at grunnlaget for reguleringene på den ene siden er å sette grenser for arbeidstiden, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner, eller direkte skade på helsen på grunn av overarbeid. På den andre siden er et hovedformål med å sette grenser for arbeidstid også å skape en mulighet til å ha en fullverdig tilværelse utenom arbeidet. Velferd vil i en slik sammenheng innebære at arbeidstakeren skal ha tid til å være sammen med familie og venner, utøve fritidsaktiviteter, og gjøre daglige gjøremål av ulike slag.

Krevende yrker

Mange klager på at yrker innen helse og sosial er svært krevende, og ønsker på det grunnlaget ikke å jobbe i full stilling. Vi har et høyt sykefravær i denne sektoren. Hadde landets kommuner greid det Mandal kommune har klart, nemlig å stabilisere sykefraværet på 5,6 prosent, ville vi ha hatt 20 000 flere personer på jobb hver dag i kommunal sektor.

Kan slitasjen ha noe med turnusplanene å gjøre? Vi vet at det å rotere mot klokken gir helseproblemer, dvs. sen-tidlig problematikken, men de fleste i helsevesenet gjør det likevel. Dette er en stor utfordring i helsevesenet, og svært vanskelig å endre, selv om mange har klaget på akkurat dette.
— Svein Arne Thrana

Trenger en holdningsendring

Jeg tror vi må ha en holdningsendring i helsevesenet angående turnusplanlegging og hviletidsbestemmelsene.

Det store antallet deltidsansatte innen sektoren er også en utfordring. Med en heltidskultur vil arbeidsgiver oppnå bedre tjeneste, bedre omdømme, og bli en mer attraktiv arbeidsgiver. For arbeidstakerne blir det bedre lønns- og arbeidsvilkår, bedre balanse mellom arbeid og familie, og økt trivsel og lavere sykefravær.

Fra en brukers perspektiv vil heltidskultur bety mer forutsigbarhet og kontinuitet, og færre mennesker å forholde seg til.

Artikkelen var publisert i fagbladet Sykepleien.